Oversatt fra: https://qz.com/emails/quartz-obsession/1686121/

Steg for steg

I fjor utførte leger ved et sykehus i Nairobi en operasjon for å fjerne en blodpropp i hodet på en pasient. Noen timer inn i operasjonen fant de ut at de opererte på feil person, en som ikke hadde noe behov for kirurgisk operasjon.

Slike forferdelige feil er det WHOs kirugiske sikkerhetssjekkliste forsøker å bidra til å unngå. Sjekklisten, som ble utviklet av den amerikanske kirurgen, forfatteren og folkehelse-forskeren Atul Gawande 2000-2010, lister opp 19 punkter som kirurger og operasjonssykepleiere skal gå gjennom i løpet av 3 faser av operasjonen. Spørsmålene er enkle og logiske, fra hvorvidt pasienten har kjente allergier til det å bekrefte pasientens navn og planlagte operasjonsprosedyre.

Å følge disse punktene har blitt bevist at kutter ned på menneskelige feil. I WHOs pilotstudie med 8 sykehus, i like mange byer spredt over hele verden, mente man å se at sjekklisten bidro til en en tredjedels reduksjon av dødsfall og komplikasjoner som følge av kirurgiske inngrep.

Tallenes tale

1: Det ideelle antallet sider en sjekkliste ikke bør overskride, i følge Gawande.
2: Typer av sjekklister som Gawande anbefaler: GJØRE-SJEKKE, der man gjør ferdig oppgaven først og så sjekker ved hjelp av en sjekkliste som man har husket på alt – og LESE-GJØRE, der du utfører sjekklisten steg for steg.
37%: Skottlands nedgang i kirurgiske dødsfall siden WHOs sjekkliste ble implementert i 2008
100: Timer som hver Apollo-astronaut la ned bare for å få oversikt over og forstå sjekklistene
113: Antallet sider i Apollo 11’s utskytnings-sjekkliste
$1 million: Kostnaden ved å utvikle «Fisher Space Pen», en kulepenn som kan krysse av på sjekklister i null G og under vann.
39: Steg i ledelsesmanualen til Chipotle’s operatgive ledere
32: Steg i sjekklisten «slik får du det som du vil» («Checklist for getting what you want»), utviklet på Harvard Law School’s Program om forhandlinger.

Å gjøre feil en menneskelig

“Det føles på en måte under vår verdighet å bruke en sjekkliste – en ydmykelse», skriver Gawande i boken. Erfarne mennesker motstår gjerne ideen om at de må støtte seg på et verktøy framfor sin egen kunnskap og hukommelse. Som Kate Lewis, sjefsinnholds-ansvarlig i mediebedriften Hearst, for eksempel sa det i New York Magazine; at etter å ha laget en enorm gjøremålsliste hver uke, så kaster hun den. «Jeg tenker at, det jeg husker av det jeg skrev ned er det jeg virkelig trenger å gjøre, og resten er på en måte bare tull”.

Men selv om vi er på toppen av vår profesjonelle karriere, så kan vi altså ikke stole på vår egen hjernes evne til å på en pålitelig måte grave fram alt som er viktig og som vi trenger etter behov.

Det er fordi systemene vi navigerer i er stadig mer komplekse. (De var så viktige for den første månelandinga, at Apollo 11 besetningsmedlem Michael Collins kalte dem “det fjerde besetningsmedlemmet.”)

Faktisk, forklarer Gawande, så var det systemisk kompleksitet som skapte den første formelle sjekklisten på 30-tallet. I 1935 krasjet et oppskrytt nytt Boeing bombefly, under en demonstrasjon i Dayton, Ohio, og to av mennskapet omkom. Problemet, mente en avis, var at innføringen av ennå mer ny teknologi betød at Boieng hadde laget en fly som var «for mye for en mann å fly». Så testpilotene tok til å utvikle standardiserte sjekklister for ting å gjennomføre ved take-off, i lufta, under landing og taksing. Det som senere ble kjent som flyet B-17, ble en stor suksess i andre verdenskrig.

Å lage den perfekte sjekkliste

Selv om du er kirurg eller astronaut, så vil det å følge sjekklister bidra til å minske sannsynligheten for en krise i en stresset situasjon – såfremt alle tar sjekklisten alvorlig.

En rapport fra Nature, 2015 antyder at når sjekklister ikke bidrar til å redusere dødsratene i sykehus, så kan implementeringen av dem være årsaken. Hvis medisinske team behandler sjekklistene overfladisk, og tenker at de er irriterende og unødvendige, så blir de også mer tilbøyelige til å hoppe over viktige steg.

En måte å forsikre seg om at alle er ombord på en sjekksliste? La folk selv tilpasse den i tråd med lokale behov og arbeidsmetoder, i stedet for å være absolutt rigid med standardiseringen. En lege som innførte sjekklister på akuttavdelinger, sa til Nature at han oppfordret hvert sykehus til å tilpasse sjekklisten til sine spesifikke forhold. “Sjekklistene var tilslutt 95% like, men det var de siste 5% som fikk det til å virke for akkurat dem,” sa han. Og “alle av disse sykehusene tenkte at de hadde den beste”.

“We like lists because we don’t want to die.”
—Umberto Eco, i et intervju med Der Spiegel, 2009.