I tidligere ISO-standarder var det lagt stor vekt på å bruke uønskede hendelser som starten på en avvikshåndteringsprosess. Denne prosessen gikk i dybden på å finne årsaker og rotårsaker og søkte å ta ut disse med korrektive tiltak, slik at hendelsen ikke ville oppstå igjen, eller i det minste med en lavere sannsynlighet eller konsekvens.

Man legger merke til at denne metoden er reaktiv.

ISO-standardene la imidlertid en viss vekt på at man ikke bare skulle vente på hendelser, men oppfordret også til preventive tiltak og bruker samme avvikshåndteringsprosess til å redusere sannsynlighet og/eller konsekvens av hendelsene.

Dette fordrer og støtter en proaktiv tilnærming.

En potensiell uønsket hendelse kan ses i et risiko-perspektiv. Man kan på forhånd vite noe om sannsynligheter og konsekvenser, og da har man jo også grunnlaget for en risikoverdi.

Med standarden ISO 9001:2015 ble dette perspektivet trukket helt i forgrunnen. Man snakker da heller ikke lenger om korrektive eller preventive tiltak, men bare rett og slett;

forbedringer.

En hendelse er likevel sentralt i hva forbedringsprosessen fokuserer på, men vi spør oss selv; hva slags hendelser?

I kvalitetsarbeidet er en hendelse noe som har et (potensielt) negativt utslag på evnen til å levere kvalitet. Det kan være i forhold til lovkrav, industrikrav (standarder) og egendefinerte krav. Egendefinerte krav kan handle om evnen til å oppnå kundefornøydhet, mersalg, resultater, lavere feil og -garantikostnader og annet. Det er viktig å notere seg at det å ikke oppnå sine egendefinerte mål (innenfor predefinerte akseptkrav) må kunne regnes som en uønsket hendelse. Rent faktisk, er dette viktigere for bedriftsledelsen å fokusere på til enhver tid, enn prosedyrebrudd.

Oppsummert må da kildene til forbedring – som altså fra tidligere av kunne forsnevres til å forstås som «(reaktive) avvik fra (særlig lovpålagte, men egentlig alle definerte) krav, som fordrer korrektive og preventive tiltak» – måtte utvide omfanget av begrepet også til å omfatte målavvik (reaktive), og potensielle målavvik (proaktive) av alle typer, og dessuten uakseptable risikoer for at slike avvik skal kunne inntreffe av usikkerhet i omgivelsene.

Dét er veldig mye mer interessant enn man matet inn i forbedringssystemet i tidligere tiders standarder!